Neida, bloggen er ikke død.

Det er med skam at jeg innser at bloggen min begynner å ligne mange av de andre lite oppdaterte bloggene rundt omkring i verdensveven. Som Kristian sier: Jeg er den nye Mimir (for de som ikke skjønte den så har han vært dårlig på å oppdatere bloggen sin i det siste, kanskje det dukker opp en blogg fra den nye RU-lederen?). Når jeg starta denne bloggen hadde jeg et mål om å skrive masse. Og det burde ikke være noe problem tenkte jeg, for jeg er glad i å skrive og jeg er faktisk ganske flink til det også. Men jeg har hatt litt problemer med å komme opp med noe nytt og interessant å skrive om. Alt er på en måte skrevet om fra før en eller annen plass og jeg føler jeg har lite nytt å bidra med. Og hva skal jeg skrive om? Jeg kan egentlig skrive om nesten hva som helst, jeg har jo tross alt gått på skole i en haug med år hvor jeg har skrevet side opp og side ned på kommando.

Apropos det: jeg er russ. Det er artig å ha på seg rød bukse med flagg på og få lov å skrive på klærne sine. Jeg syns for øvrig russefeiring er en veldig rar tradisjon. Visste dere forresten at russefeiringa stammer fra dansk tradisjon (siden vi var litt trege med å få universitet og sånt her til lands), og ordet “russ” stammer fra cornua depositurus som betyr å legge fra seg hornene. For det var i følge wikipedia slik at når du hadde tatt eksamen fikk du festa et horn i panna og ble gjort narr av, og senere om man besto eksamen tok man bort hornet og man kunne med rette kalle seg studentet for nå kunne man studere ved universitet. Så har det utvikla seg da, fra å være ei feiring med russelue inspirert av tyske studenter og en liten bambusstokk med ei sløyfe på til å bli russedress, russebukse, russerevy, russebuss, russebil, russeklær og alt av fyll og faenskap som hører med. Sært, hæ? Så nå skal jeg gå rundt i enda nesten to uker å drikke masse alkohol og gjøre masse rare greier for å få ting knytt fast i lua mi. Kanskje egentlig bare ei unnskyldning for å få lov å gjøre akkurat det vi vil, ha vannkrig og kjøre tulling rundt i byen å bråke. Forresten, hvor saklig er dette?

Chickelacke, chickelacke, show, show, show!

Julekake, julekake, hjembakt brød!

Bummelacke, bummelacke, bow, bow, bow!

Chickelacke, bummelacke, jazz bom bøh!

For ordens skyld er jeg rødruss, har det samiske flagget, det norske flagget, regnbueflagget, fredstegnet og ei hvit due på buksa mi. Og russenavnet mitt er noe så saklig som: Margarita Chiquita Bonita. Jeg har i tillegg russekort med god moral: Høyrefolk er som brennmaneten: stygg og farlig.