Life is life

I skrivende stund har jeg tre uker igjen å bo i Narvik by. Det er en herlig følelse. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg er kjempelei av denne byen nå. Jeg vil bort og ut og vekk herifra og til en ny plass. Jeg vil se nye fjes, prate med  nye folk. Det skjer snart. Før den tid blir det debattantsamling for Isødets eminente debattanter kommende helg. Det gleder jeg meg til. Og neste torsdag skal jeg være meddommer i en tingrettssak. Det gleder jeg meg også. Håper ikke saken blir borte, som de fire andre jeg har vært innkalt til. Tror det blir spennende.

Så har vi kommunestyremøte 19. juni. Det kommer til å bli et eventyr for seg selv. Eiendomsskatt… Nedlegging av skoler… Premieavvik.. Budsjettdisiplin… Redusere… Underskudd… 6 millioner? 9 millioner? Wtf? Jeg syns det er jævlig unødvendige greier. Altså, ikke unødvendig å sette sammen et budsjett og økonomiplan og alt som hører med, det er jo det oppgaven består i, men syns det er veldig, veldig kjedelig at så mange kommuner skal slite med økonomien. Det er demotiverende.

Vel, så er det Kjeldebotn-dagan neste helg. Jeg har aldri vært der før, men tror det blir kult.

Så er det santhansaften og feiring av lillebrors bursdag. Så kommer Torje hjem og skal være i fire dager. Vi skal kose oss, men siden jeg har leiligheta ut juni så må vi vel gjøre litt pakking og kjøring av møbler også. Og det er forresten det jeg skal gjøre alle dagene i mellom dette også. Utrolig så mye greier man klarer å samle opp på 60 kvadrat i løpet av noen år.

30. juni har jeg siste arbeidsdag på Narvesen. Litt trist, men mest deilig.

Så er det ferie! Jeg har ikke hatt 41 dager fri i strekk siden jeg var 12 eller 13 tror jeg. Så det blir deilig. og rart. Kommer mest sannsynlig til å bli veldig rastløs. Planen er å være ei stund på Liland å henge med familien og venner der (bryggekafé wtf!), og så være på Askøy ei stund for å få vært litt med kjæresten. Så er det valgkampsamling i SU helga 24.-26. juli, og deretter sommerleir. Det blir kult. Så reiser jeg nordover igjen, kun for å pakke i bilen og kjøre sørover igjen sammen med kjæresten min. Også er det skolestart! WOHO. Og i mellomtiden så må jeg huske å svare på skole og alt sånt også. Jeg gleder meg!

For øvrig er fine ting i hverdagen at rødvin finnes i juicekartonglignende kartonger. Digg:) Også har det kommet ny sesong av serien Weeds, og det mest fantastisk bandet Sonic Youth har nettopp kommet med ny plate: The Eternal. Av ikke så fine ting, så kan det nevnes at The Pixies skal til Stockholm kommende helg, og da skal jeg til Liland. Doh, det er kjipt, men gir håp for å se dem en gang i fremtida.

Æ orca ikkje meir!

Det var en kald og stormfull natt, i desember 2005 da ei frodig dame heva ryggfinna for siste gang og rak i land i Evenesvika. Kreative sambygdinger veit å benytte seg av en slik anledning. Evenes kystlag tok seg av den døde hvalen og skapte butikk av det. Hendige menn og kvinner tok seg av dyret og putta noe i frysebokser, og noe i havet. Skjelettet skal nemlig utstilles på Liland brygge. Samtidig tok man avstøpninger av halefinne og ryggfinne for å stille ut. Jeg vet ikke hvor skjelettet befinner seg akkurat nå, men det har hvertfall hatt en tur på havets bunn for å bli rensa the natural way.

Lørdag 20. mai ble spekkhuggeren døpt av vår lokale popstjerne Tonje Unstad, det vakre navn: Orca ikkje. Til dags dato har folk gått til anskaffelse av både Orca ikkje-caps, Orca ikkje-shotteglass og Orca ikkje-vibrator. Og vi har Orca du høre og Orca du noen ting som helst i forbindelse med alt. Fruen har også fått sin egen sang. I vår samla det seg en god del folk på Liland skole for å hjelpe Tonje Unstad å kore på sangen om spekkhuggeren. Det var et vakkert syn og en vakker sang som dere kan se her:

Singelen kan fåes kjøpt på Joker på Liland og i banken i Bogen, eller bestilles her på facebook sånn. Pengene går for øvrig til den gode sak å hjelpe Tonje Unstad ut på turne i forbindelse med hennes nye plate Æ Ror Aleina.

Æ glede mæ til ho Orca e klar i gallerie:)

“Vi må vinne det valget vi!”

Ammagad, jeg elsker denne videoen. Nå har jeg sett den mange ganger hver dag siden fredag. Og den er så rå. Jeg føler meg litt som et medlem i en gladkristen sekt når jeg ser den, for jeg får sånn hallelujah-stemning. Også er det jo dritartig da. Særlig når Siv Jensen bare: øh, æh, øøøh… Også får jeg gåsehud hver gang Kristin sier: Vi må vinne det valget vi!

Valgkampsamling!

Nå sitter jeg i Bodø på Skagen hotell sammen med gode kamerater i SV og SU og vi forbereder valgkamp. Det er gøy, det er inspirerende og motiverende. SV kan og skal vinne dette valget. I dag er det 126 dager igjen til valget, det betyr 126 dager med valgkamp i hver eneste krik og krok.

Hittil har vi snakka om SV og ungdommen (ved Stian Skaalbones fra SUs sentralstyre), og valgkamp generelt (med Silje Schei Tveitdal, partisekretær i SV), og om hva SV vil med Nord-Norge (med Geir Ketil Hansen, stortingsrepresentant for SV).

Hittil har vi snakka om skolevalg, hvordan vi skal vinne ungdommens stemmer, masse om oljeboring i nord, arbeidsplasser i Nord-Norge, fornybar energi, hvordan vi skal jobbe i valgkampen, skolepolitikk og Høyres fall på meningsmålene til under 14 %.

Morro!

Oppdatering kommer fortløpende:)

Arbeiderpartiet + miljø = ?

Ja, nå begynner det kanskje å bli drøyt mye uthenging av Arbeiderpartiet her, for noen? Men på mange områder misliker jeg Arbeiderpartiet så utrolig sterkt. Og først og fremst ler jeg høyt når de snakker om miljø.

Se på dette.
Kjell Magne Bondevik satt i sin første regjering fra 17. oktober 1997, det var en mindretallsregjering med Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Bondvik var først statsminister fra 17. oktober 1997 til 17. mars 2000. Da han stilte kabinettspørsmål i den såkalte gasskraftsaken, kastet Arbeiderpartiet og Høyre regjeringen for å kunne gi utslippstillatelser til gasskraft uten CO2-rensing. Slik ble Jens Stoltenbergs første regjering dannet.

Og se på dette.
Etter kommunevalget i 2003 tok venstresida over makta i Trondheim etter 14 år med høyrestyre.
Dette er tatt ut i fra et leserinnlegg:

Arbeiderpartiet har nå satt dette samarbeidet i fare ved å prioritere sin miljøfiendtlige gasspolitikk … Sammen med Senterpartiet og Fremskrittspartiet tar nå Arbeiderpartiet initiativet til å legge gassrørledning inn Trondheimsfjorden, med den rekka av grenrør dette medfører og et gasskraftverk som kronen på verket. Arbeiderpartiets moralske alibi for dette er en Co2-håndtering som vil omfatte bare 5% av de totale utslippene fra gasskraftverket. Ved å argumentere for at Norge som olje- og gassnasjon har et moralsk ansvar for å utvikle Co2-håndteringsteknologi som kan komme resten av verden til gode, viser Arbeiderpartiet en usedvanlig veik og defensiv holdning til miljøspørsmål

Hvordan saken endte kan kanskje noen fortelle meg?

Dette er tatt ut i fra ei pressemelding:

Arbeiderpartiet er løper oljeindustriens ærend i Nordland. Nå ønsker partiet å åpne opp Lofotens indrefilet, nemlig Nordland 5. Området har før vært åpnet, men ble heldigvis stengt igjen etter at miljøfaren ble sett på som enorm, sier Stian Skaalbones i Sosialistisk Ungdom.
- Arbeiderpartiet viser her sitt sanne ansikt. Alt snakk om månelanding, bærekraftig industri og utvikling er bare tøv, mener Skaalbones. Oljeindustrien ser ut til å ha full kontroll over Nordland Arbeiderparti og jeg er redd det blir mye sivil ulydighet på AUF om Arbeiderpartiet får det slik de vil. Selv vil jeg benytte meg av retten til å vise sivil ulydighet om områdene bygges ut, men det blir ikke mot eget parti, det blir mot AP, avslutter den engasjerte nordlendingen.

I 2007 debatterte kamerat Kristian med Nordland Arbeiderpartis 7. kandidat til årets valg. Utspillet fra vedkommende var et SV ikke er et troverdig miljøparti, men det er derimot AP.

Kristian drar fram eksempler:

- AP ville ikke ha rensing på Mongstad.
- NU ga AP terningkast 2 ved stortingsvalget. Til sammenligning fikk Sv terningkast 5.
- AP vil ikke verne Vefsna, på tross av at Jens Stoltenberg har uttalt at tiden for store norske vannkraftutbygginger er over.
- AP ville slettes ikke verne Alta/Kautokeino- vassdraget.
- AP kastet seg på miljøbølgen i år, og har aldri brydd seg nevneverdig med det før. Sv erklærte seg som et miljøparti allerede ved stortingsvalget i 1989.
- AP satser mer på vei enn på jernbane.
- AP vil betale andre land for å kutte i sine klimagassutslipp, og dermed torpedere deres sjanse for utvikling. Hvorfor sier du at miljøpapiret deres skal inspirere folk, når du uansett tilhører og støtter et parti som mener klimaet er noen andres problem?
- FrP støtter AP’s klimapolitikk.

Samtidig vil jeg ta med dette innlegget Steinar Solaas (kommunestyrerepresentant for SV i Evenes skrev ved forrige valg), for det er høyst aktuelt:

SV gikk opp løypa
Alle som har tråkket løype i djup snø og ulendt terreng vet to ting: Det er tungt. Og noen andre vil smette forbi på målsletta og motta publikums jubel. Forrige helg kunngjorde statsminister Jens Stoltenberg nye mål for klimapolitikken, blant annet 30 prosents utslippsreduksjon av CO2. Det gjorde han på Arbeiderpartiets landsmøte.

For kort tid siden sa miljøvernminister Helen Bjørnøy fra SV det selvsagte at Norge ikke skal ha noe lavere mål enn EU’s 20 prosent – og ble hudflettet, blant annet av statsministeren.

I sin tale fortalte Stoltenberg at regjeringen hadde gitt sin tilslutning til de nye klimamålene samme dag, altså på åpningsdagen for AP’s landsmøte. For fire uker siden hadde SV landsmøte. Det hadde ikke vært noe problem å få regjeringens tilslutning da, slik at det kunne bli kunngjort under SV’s landsmøte, men statsministeren bruker altså sin kombirolle som regjeringssjef og partileder for AP til å kjøre et miljøshow for å gi sitt eget parti gevinst. God politikk, men sleip regi.

Det går en miljøbølge over landet og verden, fordi befolkningen er i ferd med å få øynene opp, og dermed kappes alle partier, også de ytterst til høyre, om å være mest mulig miljøvennlig. Om de søndagskristne beholder troen når mandagen kommer gjenstår å se.

Men til dere som leter etter miljøpartiet: Det er SV.

Allerede ved stortingsvalget i 1989 var SV et erklært miljøparti, symbolisert ved at partiet fikk ny rød og grønn logo. Gjennom årene har SV kjempet for at alle områder av politikken skulle være vinklet mot det som er tjenlig for miljøet, også i tider da miljø ikke har vært på mote. Og nå går SV opp miljøløypa i regjeringen.

Så hvorfor nøye seg med kopier?

Og hvem sa ja til å privatisere Statoil? Gjett da.
Kapitalisme og miljø funker dårlig sammen.

Konklusjonen?