Under behandlinga av handlingsprogrammet for perioden 2008 til 2011 i Evenes kommune vedtok kommunestyret følgende fine setning: “Starte arbeide med sikte på å etablere Evenes kommune som FairTrade-kommune”. Ikke alle i Evenes ser ut til å være like med på den. Her kan dere se hva en skeptiker skrev på debattsidene til Evenes kommune:
Jeg syns jo det var koselig at noen retter oppmerksomheten mot dette med Fairtrade, for da får jeg sjansen til å skrive masse om noe så hyggelig som rettferdig handel.
Du spørr: “Ka e vitsen?” (hadde du orka å lest om det så hadde du nok funnet svar, for du har jo funnet regnskapstallene 
Vitsen er at vi får muligheten til å gjøre rettferdig handel i vår hjemkommune.
Fairtrade arbeider for at de som lager varene vi bruker skal ha bedre levevilkår. De skal få nok lønn for strevet til å dekke sine grunnleggende behov, og nok til at barna får gå på skole i stedet for å jobbe. Tanken går også på at for at fattige land skal kunne utvikle seg så må menneskene der få styring over sitt eget liv. I tillegg vil Faitrade-organisasjonen at bønder skal få økt kunnskap om jordbruk og at arbeidere skal ha muligheten til å organisere seg.
Fairtrade-merket skal være garantien på at produsentene får ordentlig betalt for det det arbeidet de har lagt ned. Slik som vi har miljømerking og økologisk merking på andre varer.
Du spørr: “Kor e beviset på at dette e den ideelle organisasjone som di gir seg ut for å være?”
Fairtrade er en internasjonal merkeordning for rettferdig handel. Fairtrade i Norge styres av Fairtrade Max Havelaar Norge.
I følge Fairtrade Max Havelaar Norges hjemmesider funker systemet omtrent sånn her:
For å være med å selge innenfor Fairtrade-systemet må produsentene bli sertifisert, det vil si at de må møtte visse krav (om du er interessert i å vite hvilke finner du mer her: http://www.maxhavelaar.no/Internett/Om_Fairtrade/Standardene/). Deretter må også de som skal importere og selge varene bli godkjent. I Norge har vi blant annet Friele-kaffe, Bama som selger bananer og Lerum som selger juice. Disse som importerer varene må betale en viss pris som ligger utenom prisen på verdensmarkedet, for at produsentene skal få gode nok inntekter.
Alt blir kontrollert av FLO som er den internasjonale paraplyorganisasjonen for alle Fairtrade-foretakene.
I følge Fairtrade Norges hjemmesider er de en non-profit organisasjon. Med tanke på hvem som stifta Fairtrade Max Havelaar Norge virker det troverdig for meg. Følgende gikk sammen og stifta organisasjonen i Norge i 1997: Det Kgl. Selskap for Norges Vel, Framtiden i våre hender, Kirkens Nødhjelp, Handel og Kontor, Norges Bondelag, Redd Barna, Kirkerådet, WWF, Norsk Folkehjelp, Frikirkens Globale Informasjon, Alternativ Handel og Norsk Næring- og Nytelsesarbeiderforbund (NNN).
I dag er blant annet Press, Norad, spire, Changemaker, Utviklingsfonder også med og driver Fairtrade.
Asker, Fredrikstad, Kvinesdal, Lier, Sauda og Stavanger er Fairtrade-byer, mens 44 andre kommuner jobber for å få statusen som Fairtrade-by eller kommune, der i blant Andøy, Bergen, Bodø, Fredrikstad, Gjøvik, Harstad, Mo i Rana, Oslo, Tromsø og Trondheim.
Det betyr at sånn 50 av 430 kommuner er overbevist om at Fairtrade er til å stole på. Det tror jeg også.
Men jeg vet ikke helt hva jeg kan komme med som du vil ta som bevis nok.
Jeg mener at det å handle Fairtrade-merkede varer handler om solidaritet og om det å bry seg om andre enn seg selv og sine. Det er en mulighet til å uttrykke en holdning gjennom forbruket vårt og som Fairtrade-kommune vil man signalisere overfor innbyggerne og overfor andre kommuner at vi er folk som klarer å se lengre enn til vår egen nesetipp. Personlig blir jeg inspirert av ord som rettferdighet og bærekraftig utvikling.
Det vi må gjøre for å bli Fairtrade-kommune er følgende:
- Danne en styringsgruppe som har ansvaret for å drive arbeidet fremover, med minst en representant fra kommunen.
- Kommunestyret må gjøre vedtak om å støtte Fairtrade og kommunen må servere Fairtrade-merket kaffe og te til sine ansatte og på møter.
- Det må være et utvalg av Fairtrade-merkede produkter tilgjengelig på butikkene våre.
- Fairtrade-produkter må brukes i et visst antall lokale bedrifter, skoler også videre.
Og vi må drive informasjonsarbeid om Fairtrade i kommunen.
Du skal så klart slippe å sitte i styringsgruppen om du foretrekker å la være, du kan overse informasjonsarbeidet om det plager deg, du kan la være å kjøpe de Fairtrade-merkede produktene og du kan la være å drikke kaffe eller te når du er på møte i regi av kommunen.
Jeg er sjokkert over at dette er noe som ikke betyr en drit for innbyggerne. Jeg lurer veldig på hvor mange av innbyggerne som er enige med deg om at rettferdig handel er tull. I mitt hode er dette nyttig, og jeg bruker gjerne et par kroner ekstra på kaffen min om den er Fairtrade-merka. Om du vil lese mer så burde du sjekke ut: www.fairtrade.net og www.maxhavelaar.no, det meste jeg vet kommer rett fra organisasjonen.
Til slutt spørr jeg deg, Brilleslangen:
Hvor du har funnet regnskapet du viser fram?
Hva er veldig galt med å vise solidaritet?
Hva har du og jeg å tape på dette?
Jeg er ikke ekspert på Fairtrade men så vidt jeg har forstått er det omtrent slik at styringsgruppa i kommunen skal drive et informasjonsarbeid og oppfordre bedrifter, serveringssteder, skoler også videre og bruke Fairtrade-merkede produkter. Jeg tror ikke kommunestyret kan pålegge noen å bruke visse produkter, så lenge utvalget finnes har vi jo valgmuligheter. Noe Fairtrade-nazipolizei tror jeg er ganske uaktuelt, og dermed vil det ikke skje noe med de som ikke bruker Fairtrade-merkede produkter.
Hvor langt utenfor det virkelige liv er det mulig å være? Jeg vet ikke.